Oppdatering av begrepet digital kompetanse
Det er på tide å oppdatere begrepet digital kompetanse. Begrepet har etablert seg som et samlebegrep for å forstå den komplekse sammenhengen mellom individer, organisasjoner, IKT og samfunn. Begrepet er i stigende grad sentralt i forskning, utdanningspolitikk, læring og samfunnsdebatt. I norsk offentlighet ble begrepet digital kompetanse presentert og problematisert i ITUs notat Digital kompetanse: fra 4.basisferdighet til digital dannelse (Søby, 2003). Begrepet presenteres som en del av basiskompetansen i Kvalitetsutvalgets I første rekke om grunnopplæringen (NOU, 2003:16). Utvalget foreslo at digital kompetanse må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag og IKT beskrives som del av ”en samlet utviklingsstrategi”.
Utdanningspolitisk fester digital kompetanse seg som et sentralt begrep i det nasjonale Program for digital kompetanse 2004-2008. Videre inngår begrepet i St.meld.nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.
I utredningen Digital skole hver dag (ITU, 2005) defineres digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.
Det er problematisk definere begrepet én gang for alle. Digital kompetanse kan sies å være et begrep som har status som et ”essentially contested concept” (Connolly, 1993). Det er et begrep med en konseptuell kjerne eller med en essens som er gjenstand for grunnleggende diskusjon. Slike begreper kan ha tre dimensjoner. For det første dreier det seg om vurderinger eller verdier. For det andre et komplekst spenn fra ferdigheter, kunnskaper til dannelse. For det tredje en åpenhet som gir et potensiale for flere mulige fortolkninger og bruksområder.
I flere av EUs forsknings- og utdanningsprogrammer er digital literacy et nøkkelbegrep. I eLearning program fra 2003 begrunnes digital literacy som en del av et e-borgerskap: “The ability to use ICT and the Internet becomes a new form of literacy – “digital literacy”. Digital literacy is fast becoming a prerequisite for creativity, innovation and entrepreneurship and without it citizens can neither participate fully in society nor acquire the skills and knowledge necessary to live in the 21st century.“ (European Commissioner for Education and Culture, 2003: 3).
Digital kompetanse er et sammensatt og kompekst begrep som endres med utviklingen av digitale medier. Medieutviklingen er i seg selv tverrfaglig. Det er i dag et uutnyttet læringspotensial knyttet til faglig og pedagogisk bruk av digitale medier. Det betyr at digitale medier ikke utnyttes optimalt i læringssituasjoner i dag. I de nærmeste årene vil utviklingen av digitale medier skape nye muligheter og barrierer i forhold til implementering og innovasjon i læring. Det er derfor en utfordring å utvikle teoretisk, empirisk, eksperimentell og utviklingsorientert forskning som kan følge og legge premisser for utviklingen av digitale medier.
I 2010 i European Schoolnet blir digital kompetanse definert som key competencies for the 21st century century: Digital competence is the application of acquired knowledge, skills and attitudes when using ICT in order to perform a task adequately in a specific context, such as education, work, and personal or professional development.
Denne definisjonen er et godt forsøk på en oppdatering.
Kommentarer
Mange interessant innspill i denne tråden. Jeg er enig med det meste som står her.
Jeg har jobbet med å konkretisere begrepet digital kompetanse i noen år. Først som lærer, så som foreleser...
Ikt er ikke lengre ett kompetanseområde, men både en ramme eller verktøy for tilgang til ulike kompetanser og en rekke kompetanseområder i seg selv. Det er av avgjørene betydning at ikt i skolen...
Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet.
Dette er den definisjonen...
Digital kompetanse og digital literacy har markert seg først og fremst som et retorisk begrep for å beskrive en kulturell utvikling vi står midt oppe i, knyttet til teknologiutviklingen. Etter...
Et viktig tema og en god tråd!
Jeg har lyst å leke litt med begreper og innhold. Hva om vi heftet samme tenkning til andre vesentlige ting i skolen (og självaste livet): Boklig kompetanse....
Ja, mer om digital kompetanse!
Det ER viktig å ha en pågående diskusjon om hva dette begrepet skal bety - og bør omfatte.
men det er to viktige presiseringer....
I vår verksamhet, Oneeighty, ser vi att digital kompetens handlar främst om möjligheten/modet/förmågan att ta till sig de verktyg som står till buds för de ändamål och behov som dyker upp för att...
Det trengs absolutt en standard for hva digital kompetanse er. Jeg synes det allerede er gjort veldig mye på dette området. og at vi er på god vei. ITU har hatt en viktig rolle i så måte....
Gode spørsmål Ove. Jeg tror vi er i en viktig fase med å videreutvikle begrepsforståelsen på dette området. Vi trenger å videreutvikle begrepet digital kompetanse, hva det innbefatter og ikke...
Kommentarer (6)
Mange interessant innspill i denne tråden. Jeg er enig med det meste som står her.
Jeg har jobbet med å konkretisere begrepet digital kompetanse i noen år. Først som lærer, så som foreleser for lærere. Grunnen til det er at uten en konkretisering hva digital kompetanse er, er det nærmest umulig å gi en konkret opplæring i det. (Jeg har fokusert på digital kompetanse istedenfor digitale ferdigheter, som blir brukt i læreplanmålene på vgs, fordi jeg syns det begrepet er for instrumentelt. Digital kompetanse inkluderer kommunikasjonskompetanse, lover og regler og skikk og bruk som er viktig å formidle til elever på vgs.)
Hvis dere følger denne lenken, får dere se konkretiseringen jeg har gjort av digital kompetanse.
1. Definert begrepet som 'grunnleggende digital kompetanse for lærere'. Jeg har altså utelatt fagspesifikke digitale kompetanser.
2. Delt inn i fire kunnskapsfelt: Pedagogikk og didaktikk, Nettverkskompetanse, Informasjonskompetanse, Produksjon og formidling.
3. Disse har jeg delt videre inn i konkrete tema og begreper. Alt er ikke ferdig utskrevet/uttenkt, men det gir en idé om hva jeg mener f.eks. studenter burde gå gjennom i en lærerutdanning for å være rustet som lærere i en IKT-preget hverdag.
Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet.
Dette er den definisjonen vi (Vibeke Bjarnø, Tonje Hilde Giæver, Monica Johannesen og undertegnede) gir i boka DidIKTikk. Digital kompetanse i praktisk undervisning.
Definisjonen tar utgangspunkt i digital kompetanse som et relativt begrep, som må defineres i forhold til omgivelsene, gitt av tid, sted, alder og bruksområde. Det handler om ferdigheter (å kunne bruke), forståelse (tilst
rekkelig forståelse), og ikke minst det demokratiske aspektet (å kunne fungere i og påvirke samfunnet).
Digital kompetanse blir dermed ikke en fast størrelse, men har ulikt innhold for en elev på barnetrinnet, en elev på mellomtrinnet, en lærerstudent eller en lærer i grunnskolen, Lærerne må ha en helhetlig kompetanse, der det kritiske perspektivet er særlig viktig. Begrepet har ulikt innhold på landsbygda i Sudan og i Tromsø og ulikt innhold i 1990 og 2010.
Digital kompetanse og digital literacy har markert seg først og fremst som et retorisk begrep for å beskrive en kulturell utvikling vi står midt oppe i, knyttet til teknologiutviklingen. Etter hvert har det også skjedd en oppblomstring i forskningslitteraturen på feltet, og det utgis hele tiden bøttevis av bøker som omhandler nye former for literacy integrert i ulike praksiser.
En del forskere er kritiske til selve betegnelsen media eller digital literacy med henvisning til at dette primært dreier seg om å knekke koden for skrift. Noen har strukket seg til å beskrive det å se film som en form for literacy fordi det handler om å forholde seg til visse kodesystemer, filmen som språk.
For meg er ikke ’literacy’ og kompetanse knyttet til en bestemt teknologi som bok eller datamaskin, men derimot uttrykk for det å kunne fortolke og forstå bestemte representasjonsformer som bokstaver eller tall, og hvordan disse inngår i bestemte kontekstuelle sammenhenger som det skolen representerer. Vi forsker så på hvordan det å 'lese' (fortolke informasjon) og 'lese' (kommunisere og produsere) endrer seg over tid.
I Stortingsmelding 30 (2003-04) defineres digital kompetanse på følgende måte;
Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (2004:48)
En slik definisjon uttrykker den kompleksitet som eksisterer i vårt forhold til medier. Den sier også noe om de sidene ved læringsarbeidet i skolen som inngår når informasjons- og kommunikasjonsteknologi tas i bruk.
Det er derfor viktig å forstå digital kompetanse på ulike nivå. Vi har en tendens til å fokusere på det enkle og direkte som gjelder hvordan vi behersker hardware og software. I skolesammenheng er det langt mer interessant å få bedre forståelse av på hvilken måte de nye digitale mediene påvirker kunnskapsgrunnlaget i skolen, inn i de enkelte fagene, og måter å arbeide med problemstillinger, informasjon og kunnskapsbygging på. Slik sett utfordrer de digitale mediene måten vi tradisjonelt tenker om skole og organiserer skolens læringsarbeid.
Det er dessuten viktig å se digital kompetanse som en del av det generelle dannelsesprosjekt som skolen i bunn og grunn handler om. Det vil si hvordan vi utvikles til bevisste, reflekterte og kritiske samfunnsborgere. Medienes rolle i samfunnet skaper både noen muligheter og utfordringer for deltakelse, engasjement og refleksjon hos den enkelte aktør. Utviklingen av Internet har gitt unge mennesker muligheter for politisk engasjement og deltakelse lokalt, nasjonalt og globalt. Flere stemmer kan bli hørt, og flere gjør sin røst gjeldende i ulike sammenhenger på nettet.
Samtidig er det klart at nye kunnskapskløfter kan skapes i samfunnet, mellom de som har kompetanse til å operere på slike nye arenaer for sosial deltakelse og de som ikke har det. Som blant annet Mark Warshauer har påpekt, så skaper de nye mediene nye former for sosial ekskludering og inkludering, både i og mellom befolkninger i ulike deler av verden. Digitale skiller (digital divides) går da ikke bare på tilgang til teknologi, hvem som har og ikke har, der ungdommer i de nordiske landene har svært god tilgang til slike medier, men heller på forskjeller i kompetanse i å bruke og utnytte de mulighetene slike medier gir for læring og utvikling. Det er her digital kompetanse blir et svært viktig anliggende for vårt samfunn i dag og i årene som kommer, og der skolen har en viktig rolle å spille i å ivareta de kompetanseutfordringene som denne utviklingen representerer.
Et viktig tema og en god tråd!
Jeg har lyst å leke litt med begreper og innhold. Hva om vi heftet samme tenkning til andre vesentlige ting i skolen (og självaste livet): Boklig kompetanse. F.eks. Hvem snakker om det. Ei sida av det er jo selvsagt at dette er så integrert i oss - vi kan bla i ei bok og vi kan etterhvert lese hva som står på sidene. Boklig kompetanse åpner et (og flere med) univers i oss alle. Men vi definerer jo ikke denne boklige kompetansen som kilden til vår beherskelse og anvendelse av skriftspråket (hvilken boklig kompetanse hadde Marx eller Smith - det er vel revnende likegyldig i den store sammeheng?). Det ikke i boklig kompetanse - les digital kompetanse - at sprengstoffet ligger. Det som blåser oss vekk er hvordan skriftspråket ble brukt til å endre alt i samfunnet og hvordan den digitale kulturen på nytt vil endre alt i samfunnet. Hvilken kompetanse bygger vi for å forberede oss på slike revolusjoner?
Ja, mer om digital kompetanse!
Det ER viktig å ha en pågående diskusjon om hva dette begrepet skal bety - og bør omfatte.
men det er to viktige presiseringer. digital kompetanse, media literacy eller digital literacy om man vil, er nok som Morten skriver sentralt i forskningen. Men min erfaring er at begrepet ikke egner seg som noe analytisk begrep med noen forklaringsverdi i kvalitative studier. Til det for upresist. Det er policy-makerne som eier begrepet, det må gjerne taes fram for å bli pusset på, omformet og gjenstøpt, men fra mitt ståsted har det lite verdi som analytisk begrep i den forskningen jeg gjør.
den andre presiseringen kommer jeg tilbake til ;-)
ogilje
I vår verksamhet, Oneeighty, ser vi att digital kompetens handlar främst om möjligheten/modet/förmågan att ta till sig de verktyg som står till buds för de ändamål och behov som dyker upp för att berätta/kommunicera på det sätt som passar en bäst. Att våga ta verktygen i anspråk och göra dem till förmedlare av kunskap eller medel för att skapa mening. Det handlar nog främst om kommunikation med fler och mer uttrycksfulla metoder. Både för att förstå/värdera mening och att själv uttrycka sin mening.
Modern teknik har givit oss en uppsjö av möjliga uttryck och perspektiv som vi tidigare aldrig haft tillgång till. Våra unga befinner sig ute och letar och finner både det ena och det andra som väcker frågor om vår värld och det som den erbjuder. Att inte ta in detta i skolan skapar en klyfta mellan de ungas verklighet och det som vi menar att de borde ha med sig i bagaget när de är färdiga för att ge sig ut i verkligheten. Att skolan skall ta in och ge eleverna verktyg att själva förstå/värdera vad denna världen erbjuder är för mig en självklarhet och nödvändigt för framtiden.
Kanske krävs det en större förändring än att definiera vad begreppet, digital kompetens, står för och i stället börja tänka på att förändra vår syn på bildning och lärande. Vi och våra unga behöver utveckla mod och nyfikenhet att hantera de ständigt förbättrade kommunikationsverktygen som står till buds för att öppet möta en värld av olika och lika perspektiv och uttryck.